Piratene på Tangenkaia

Piratene på Tangenkaia

«En mørk høstdag i 1665 satt det noen engelskmenn og la planer rundt et bord på et vertshus på Tangen. Det var vertshuseier John King, oberst Hamilton, skipsreder Thomas Russel og noen pirater. England og Nederland var i krig og planer ble lagt for å kapre et hollandsk skip.

Kildene forteller oss ikke så mye om hvordan det gikk, annet enn at planen lyktes, skipet ble kapret og lastet full av 80 engelske soldater som kom seg hjem til England. Det var oberst Hamilton som var hjernen bak operasjonen, og Skipet var bemannet med engelske pirater og norske båtsmenn. Thomas Russel ble rikelig belønnet for å skaffe mannskap. Engelskmannen ble en av Strømsøs rikeste, han sponset byggingen av Strømsø kirke og var blant de privilegerte som fikk bygge seg en egen, innelukket pulpitur i kirken, en opphøyd liten losje for ham selv og familien.

Russel var for øvrig en smarting. Hans skip seilte med dobbelt flagg, med papirer på engelske eller norske eiere, alt etter hva som passet seg. Men hvem var disse engelske piratene, og hva gjorde de på Strømsø og Tangen?,» skriver han.

Klikk deg inn på bloggens hans her for å lese resten av artikkelen.

(NB! Bildet til denne artikkelen er AI-generert)

Historisk bilde elveidyll Tollbodøya

Elveidyll ved Tollbodøya i 1904

«Denne ukas fredagsbilde ble tatt 12. september 1904, en mandag, for 121 år siden. To unge gutter ror en pram, Drammenselva er stille, og vi ser ei bru som forlengst er borte.

Brua som vi ser, sto ferdig i 1839 og ble værende der i over hundre år. Den skulle vært bygd i stein, men kommunens økonomi var stram den gangen også, og en endte opp med en rimeligere og spinklere trebru. Den fikk navnet Tollbodbroen, og den forbandt fastlandet på Strømsø/Rundtom til Tollbodøya som var dels havneområde, dels kjerr og kratt og dels en fotballøkke, til stor glede for barn og unge som brukte denne øya til lekeområde.

Elva, eller kanalen, som vi ser, het Solbergelva, og her var det yrende liv hele sommeren, med guttunger og prammer. Fortsatt var det viktigste fremkomstmiddelet båten. Sykkelen ble allemannseie 20-30 år senere,» skriver han.

Klikk deg inn på bloggens hans her for å lese resten av artikkelen.

Tangenkaia kontorlokaler

Ledige kontorlokaler på Tangenkaia

Akkurat nå er det flere muligheter for å leie kontorlokaler på Tangenkaia! Her kan du følge utviklingen de neste årene på nært hold, samtidig som du sitter i flotte kontorlokaler som alle har mange muligheter. Ved interesse kan Christian Mikkelsen i Proptimize kontaktes på tlf. 97059000. 

Tollboden og Tollpakkhuset

  • I Hans Kiærs gate 2 er det syv cellekontorer til utleie. Disse kan enten leies enkeltvis eller samlet. I tillegg leies to kontorer ut samlet sammen med en tilhørende lager-/produksjonsdel med god takhøyde og direkte tilknytning til lasterampe. Les alt om lokalene i annonsen på finn.no her.

ledige kontorlokaler

 

Samlet 400 ungdommer til BLI KJENT-EVENT på Tangenkaia

Fritidsaktiviteter er en viktig del av livet for veldig mange barn og unge. Men det er ikke så lett å ha oversikt over hvilke aktiviteter som finnes – i alle fall om det ikke er en av de klassiske idrettene som mange går på. Under BLI KJENT-EVENT hos Gateway Studios fikk 400 elever bli kjent med ulike fritidsaktiviteter innen sal og scene – samtidig som de fikk mulighet til å bli kjent med hverandre. 

6.- og 7.-klassingene i bydelen til Tangenkaia: Åskollen, Danvik og Brandenga kom på arrangementet. Flere av aktivitetslederne fra Marienlyst ungdomsskole, som 7.-klassingene ved disse skolene skal begynne på til høsten, var også der. 

– Det er mange som er spente når elever fra tre ulike barneskoler skal samles til én ungdomsskole, og da kan det bety mye å ha sett og snakket litt med noen fra før. Det var flere mål for denne dagen. Aller viktigst var det at elevene ble litt kjent med hverandre og med kulturtilbudene, men også at de ble litt kjent med Gateway og Tangenkaia. Vi ønsket å gi dem muligheten til å medvirke til hva de skulle ønske at fantes av aktivitetstilbud på Tangenkaia, og undersøkelsen ga oss noen veldig klare tilbakemeldinger, sier Inger Grimm, områdekoordinator for Tangenkaia Eiendom og initiativtaker til arrangementet.

Tilbakemeldingene fra ungdommene:

Variert tilbud på kulturskolen

På scenen fikk ungdommene se flott sang fra en elev ved Drammen Kulturskole og dans fra tre ulike dansegrupper, inkludert en konkurransevideo av Ground Breakers fra ECT Eagles. Selveste Freddy Kalas og Cengiz Al hadde sendt videohilsener.

Kulturskolen, Drammensbiblioteket, Ung Kultur og Attic var til stede for å fortelle om sine aktiviteter.

– Dette er et kjempeflott arrangement, og det vil nok være nyttig for mange både for å bli kjent med hverandre og se hvilke muligheter som finnes. For oss i kulturskolen er det viktig å være synlige på slike arrangementer, for å vise at vi har et variert tilbud. Vi har både musikk, dans, sang, teater, animasjon, film og kunst, så veldig mange kan finne noe de liker, sier Christin Hoff i Drammen kulturskole, og legger til:  

– Man trenger ikke kunne noe fra før for å begynne på aktivitetene hos oss, det er plass til alle. Vi har også mulighet til å søke om redusert betaling slik at økonomien ikke skal være en barriere.

Hun synes alle bydeler burde ha BLI KJENT-EVENT slik som det var på Tangenkaia denne dagen.

– Det er ikke alle steder det er like lett å samle så mange som det er her på Tangenkaia og Gateway Studios, men dette er nyttig for så mange at man bør se på mulighetene i de andre bydelene også, sier Christin. 

Christin Hoff, Drammen kulturskole

Christin Hoff, Drammen kulturskole.

Øker bevisstheten

Magnus Aannestad Oseth, daglig leder i Drammen kulturråd var også til stede. Både han og Christin er opptatt av at fritidsaktiviteter innen kultur er viktige for å fange opp dem som faller utenfor, og for å sørge for at alle kan finne ut av hva de liker og ikke liker.

– Det er kjempeflott å øke bevisstheten rundt alle tilbudene som finnes der ute, og det er bra at det finnes flere aktører som tar ansvar for dette, sier Magnus.

Kulturrådet er en interesseorganisasjon for kulturmiljøet, og jobber blant annet politisk for å sikre penger til kulturtilbud til både barn, unge og voksne. De representerer både det profesjonelle og frivillige kulturlivet.

– Barn og unge trenger et fritidstilbud og det er et utrolig viktig bidrag til at de skal ha en meningsfull hverdag. I kulturrådet har vi også et solidaritetsfond som man kan søke om midler fra slik at man kan være med uansett hvordan økonomien i familien er, sier han.

Magnus Aannestad Oseth, Drammen kulturråd

Magnus Aannestad Oseth, Drammen kulturråd

Emil Oliver Andersen er lærer på 7. trinn på Åskollen skole. Han forteller om mange ungdommer som er veldig spente på hva som venter etter sommerferien. 

– Det er positivt å møte både elevene fra de andre skolene og få en oversikt over fritidstilbud innen kultur.

 Knallgøy

Inger Grimm oppsummerer dagen som knallgøy. 

 – Tenk å få muligheten til å samle så mange fine elever under samme tak. Ungdomsgjengen med aktivitetsledere fra Marienlyst ungdomsskole imponerte med rigg og oppfølging av alle klassene som kom på besøk. På kjøkkenet briljerte Kareem og Ariel, sammen med assistent Aksel og flere elever fra Marienlyst, med å produsere over 400 smakfulle kylling- og falaffelwraps, sier hun. 

Inger Grimm foran Garasjen på Tangenkaia

Inger Grimm, områdekoordinator på Tangenkaia.

Arrangementet ble til som et stort dugnads- og spleiselag. Stor takk til Marienlyst ungdomsskole, Knutepunkt Strømsø, Nærutvalget Bydel 7, NBBO, Drammen kulturskole, Drammensbiblioteket, Ung Kultur, Attic, Drammen kulturråd, Gateway Studios og Tangenkaia Eiendom.

criollo tangenkaia

Lager sjokolade og raw-kaker på Tangenkaia

Da Odd Arild Ringen la ned kafeen Criollo Sjokoladebar i Tollbugata i desember 2024, startet jakten etter produksjonslokaler. Han kom i kontakt med Magne Øien i Tangenkaia Eiendom, og de fant passende lokaler i Tollbugata 101-103. De flyttet inn i mars og trives veldig godt.

– Selv om det ikke lenger var økonomisk bærekraftig å drive kafeen videre, var det mange som ønsket at det skulle være en mulighet for å kjøpe sjokolade og kaker. Det har vi mulighet til å tilby nå, sier Odd Arild.

Sjokoladen, kakestykker og hele kaker kan nå kjøpes i nettbutikken deres. Noe kan sendes i posten og noe må hentes.

Odd Arild Ringen er fornøyd med lokalene på Tangenkaia.

Gjenbruk av utstyr

Alt utstyr i de nye produksjonslokalene har han tatt med seg fra kafeen. Kakebakeren Else-Marie er også med. Hun kjenner kakene til Criollo ut og inn, og Odd Arild var derfor ikke i tvil om at han ville ha henne med videre da produksjonslokalene var i boks.

– Else-Marie er et råskinn på kakene våre. Nå jobber hun to dager i uken, sier han.

Odd Arild driver også Økosjokolade AS, som importerer kakaoen de bruker i produksjonen. Her får de kakaobønner, kakaomasse og kakaosmør direkte fra Peru. For å være sikker på at
hele næringskjeden i kakaoen han importerer har gode vilkår, har han selv reist til Peru for å besøke kakaobøndene og har hatt den samme leverandøren i alle år.

Det ligger mye lidenskap i hver eneste plate. Alt lages fra bunnen, er vegansk og med gode råvarer. I tillegg pakker og sender de alt selv.

– Kakao har veldig mange gode egenskaper og både sjokoladene og kakene våre kan man spise med god samvittighet. De fleste sjokoladeplatene inneholder 70 prosent kakao, men noen er litt mildere og noen litt mørkere, sier Odd Arild.

Hver sjokoladeplate pakkes for hånd.

Mange ulike smaker

Sjokoladen lages i en rekke ulike varianter, og Odd Arild jobber nå for å komme opp i tilsvarende utvalg som de hadde i fjor – nærmere 20 forskjellige smaker. Lakris, sjokolade, havsalt og appelsin er blant de mest populære.

– Nå har vi fokus på å lage de sjokoladene som vi vet at selger. Vi har laget så mange ulike sjokolader opp gjennom årene at vi nesten har gått litt tom for nye smaker å teste. Men om det dukker opp ideer prøver vi dem gjerne ut, sier Odd Arild.

Av kaker er det pistasjkaken som er mest populær for øyeblikket, men de har mange andre kaker å velge mellom.

I tillegg til nettbutikken, har de begynt å selge på Reko-ringen, som annenhver uke har utleveringer på Tangenkaia.

 

 

haandfest på haandbryggeriet

Haandbryggeriet feiret 20-årsjubileum med stor festival

I 2005 startet fire hjemmebryggere opp Haandbryggeriet i en nedlagt strømpefabrikk i Engene. Det startet som en hobby og et ønske om å lage et godt øl som kunne selges til butikker og utesteder.

– Det første året var vanskelig, og vi holdt på å gi opp. En dag fikk vi besøk av et amerikansk importfirma, og de valgte ut oss som én av få som de ønsket å importere til USA. Da begynte ballen å rulle litt mer, sier Egil Hilde, daglig leder og en av gründerne av Haandbryggeriet.

I tiden etter det ble 40 prosent av alt de lagde solgt til USA. Den gangen lagde de 6-7 øltyper. Nå er de oppe i 40-50 øltyper.

Skur 4

Etter hvert fikk Haandbryggeriet flere og flere leverandører i Norge også. I 2019 flyttet de inn i Skur 3 og 4 på Tangenkaia, etter å ha vært innom lokaler på Sundland og enda et lokale på Brakerøya.

– Vi trives godt her, og er også veldig fornøyde med å ha fått åpnet bydelspuben Skur 4. Her har vi mulighet til å selge alle øltypene våre og enda litt til, sier Egil.

– Vi har konserter med lokale artister og andre arrangementer flere ganger i måneden, og har noen stamgjester som er innom her ofte, legger Stig Harald Hovind til. Han er barsjef på Skur 4.

Haandfest

20-årsjubileet ble feiret stort. 9. og 10. mai var det klart for Haandfest – en festival de har arrangert flere ganger tidligere, men som hadde ligget på is siden 2019.

– Vi var 20 bryggerier til sammen, både fra England, Danmark, Sverige og Norge. Vi har samarbeidet med alle tidligere, sier Egil.

Han melder at det var over 1500 innom i løpet av festivalen.

– Vi er veldig godt fornøyd. Det var masse folk og flott vær. Det virket som at alle hadde det veldig fint, sier han.

Mål om én million liter

Siden de startet i 2005 har det vært en stor utvikling i bransjen. Flere bryggerier har kommet til og noen har blitt borte igjen.

De andre gründerne solgte seg ut i 2016, og da overtok Egil som daglig leder. Fra å være et bryggeri med hjemmebryggere på hobbybasis, er de nå profesjonelle på alle nivåer. I alt er det 10 ansatte i produksjonen, puben og administrasjonen.

– I fjor produserte vi 550 000 liter, og målet er å komme opp i én million liter, sier han.

I alt finner du Haandbryggeriet sine produkter hos 200 puber og restauranter i hele landet og i mange butikker.

De jobber hele tiden for å fornye seg og nå ut til enda flere. Nylig har de lansert alkoholfritt øl og lite-øl, sistnevnte har mindre sukker og karbohydrater. Begge deler har blitt tatt godt imot. I tillegg har de lansert en RTD, ready to drink, som er en ferdigblandet drink man kjøper på boks.

– Alt lages med naturlige råvarer, og alkoholen til RTD-en vår lages av Haavaldsen destilleri, som også holder til på huset her, sier Egil.

Det er ikke så godt å si hva de 20 neste årene bringer, men én ting som er sikkert er at de ønsker å holde til på Tangenkaia i mange år fremover.

Gateway Studios

Sammen for Drammen

 juni 2024 åpnet Gateway Studios dørene til sine splitter nye studioer i Skur 7 på Tangenkaia, og allerede har de vært vertskap for store produksjoner som Joachim Triers nye film og tv-programmet Ylvis mot Ylvis.

– Det betyr mye for oss at så mange ønsker å komme hit på befaring og at store produksjoner velger dette flotte studioet i Drammen. Disse lokalene kan brukes til veldig mange ulike ting, sier Synneva Erland, salgs- og kommunikasjonssjef i Gateway Studios.

Selv om mange forbinder studioene på Tangenkaia med film og tv, er det også rom for å arrangere for eksempel store konferanser. Blant annet skal Eiendomsdagen arrangeres her 7. november.

– Vi har også leid ut til julebord til flere firmaer, og det synes vi er veldig stas. Ta gjerne kontakt hvis du har et arrangement som du tror kan passe her, vi kan bistå helt fra idéfasen, sier Synneva.

Gateway Studios leier også Havnegata 33, hvor de har kontorer i andre etasje. I første etasje har de etablert klubbscenen Studio 33.

– Her kan man arrangere konserter, mindre konferanser og workshops. Vi har en lav terskel for utleie av Studio 33, og leier gjerne ut til private arrangementer som dåp, konfirmasjon og bryllup også, sier hun.

Arbeidsplasser og leverandører

Når de har mange arrangementer av ulike slag, trenger de også ansatte og leverandører. Det kan være alt fra renhold og catering til barhjelp og tekniske leveranser.

– Ved å bruke lokale leverandører skaper vi ringvirkninger og bidrar til å redusere klimaavtrykk, og det er viktig for oss. Samtidig kan vi bidra til å skape arbeidsplasser. I det andre studioet vårt, Gateway Studios Fornebu, har vi en fin gjeng med studenter som jobber i baren. Det ønsker vi å få til med ungdom og studenter her i Drammen også, sier hun.

I baren selger de blant annet alkohol, og da har de selvsagt valgt Aass Bryggeri som leverandør.

– Vi har jo også Haandbryggeriet som nærmeste nabo her på Tangenkaia, og vi har noen spennende planer på gang med Aass og Haandbryggeriet, sier hun – uten å kunne avsløre for mye enda.

Lokale samarbeid

Gateway Studios har etablert et tett samarbeid med Byen Vår Drammen, og ser på det som en bra ting for å kunne bli bedre kjent i byen og bli koblet med potensielle samarbeidspartnere.

– Generelt opplever vi en god stemning og samarbeidskultur i Drammen. Vi ønsker å løfte hverandre og det stemmer godt med at vi er opptatt av lagånd. Det tar tid å bygge opp en ny arena, men slike samarbeid bidrar til å skape en bevissthet rundt at vi er her, sier Synneva.

De har en tett dialog med hotellene i byen. Dersom det for eksempel kommer en stor kongress til Drammen vil det være behov for et samarbeid med dem.

– Vi har allerede sendt folk til hotellene i Drammen, og synes det er kjempestas hvis vi kan bidra med mer business til dem, sier Synneva.

Selv om hotellene også har konferansesaler, er Gateway Studios opptatt av å samarbeide – ikke konkurrere. Det er ingen andre lokaler i Drammen som har plass til like mange som Gateway Studios har.

– Det er en stor styrke at vi har lokaler i ulike størrelser på forskjellige lokasjoner i Drammen. Det betyr blant annet at vi kan sende folk videre til andre dersom våre lokaler for eksempel er for store til arrangørene, sier hun.

Mediehub

Sist, men ikke minst, så kan etableringen av Gateway Studios på Tangenkaia skape ringvirkninger i samme bransje som dem, ved at flere aktører også velger Drammen og Tangenkaia som lokasjon for firmaene sine.

– Vi håper at vi på sikt ser en stor mediehub her på Tangekaia, der vi alle samarbeider og skaper noe bra sammen, sier Synneva.

Administrerende direktør i Eidra, Bjørn Holm, sier at dette er helt i tråd med strategien for Tangenkaia.

– Sammen med Bane Nor Eiendom definerte vi tidlig en målsetting om å skape bransjeklynger på området. Vi ser på etableringen av Gateway Studios som en flying start for området, sier han.

Tollboden og Tollpakkhuset

Kulturminner på Tangenkaia

I en brosjyre laget for Drammen Havn for flere år siden, skrev kulturminneforvalter Jo Sellæg blant annet om statusen til de gamle, ærverdige byggene på Tangenkaia. Alle disse tas godt vare på i prosessene våre, og mange av byggene har i dag bedrifter som leietakere.

Tollboden: Fredet

Tollbubygningen fra 1877 er fredet etter Lov
om kulturminner. Bygningen er et viktig nasjonalt kulturminne og et hovedverk utformet av en av landets fremste arkitekter i tiden: Georg Andreas Bull. Bygningen har høy arkitektonisk kvalitet, er dessuten sjeldent godt bevart og er et viktig identitetssymbol knyttet til havnevirksomheten i Drammen. Fredningen er vedtatt på et nasjonalt nivå.

I dag er flere bedrifter leietakere og har sine kontorplasser i Tollboden.

Tollpakkhuset: Fredet

Tollpakkhuset er bygget samtidig som, eller kort tid etter, Tollboden. Bygningen ble fredet samtidig som Tollboden og er nært knyttet til denne. Den er typisk for murarkitekturen som var vanlig på den tiden, den er viktig for miljøet og bidrar til å formidle historien for dette viktige tollstedet. Fredningen er vedtatt på et nasjonalt nivå.

Tolletaten har fortsatt sin virksomhet i dette bygget.

Skur 1: Høy verneverdi

Bygningen er også kjent som Krüpers Minde. Den ble reist som en utvidelse av lagringskapasiteten og sto ferdig i 1926. Byarkitekt Alf Bugge ga huset høy arkitektonisk kvalitet, og konstruerte et søylefritt lagerhus med tak båret av limtredragere. Bygningen må være blant de første i landet hvor limtre er en viktig del av konstruksjonen, og huset er dermed veldig sjeldent. Bygningen ble i 2011 ombygd til møte- og representasjonslokale for Drammen havn og er blitt et viktig symbolbygg på havna.

Skur 1

Foto: Torbjørn Tandberg

Christophersens Mek Verksted: Høy verneverdi

Bygningen er i dag en av de meget få velbevarte bygg for småindustri i funksjonalistisk stil i Drammen. Den er utformet av Bjarne Thinn Syvertsen. Bygningens vinduer er delvis endret, men bygget fremstår likevel som en god representant for funksjonalismen. Christophersens Mekaniske Verksted forteller historien om de mindre verkstedsbedriftene i byen, en håndverksgruppe som har etterlatt seg få synlige spor i bybildet.

Velferden: Middels verneverdi

Bryggesjauerne hadde i mange år etterspurt et lokale hvor de kunne møtes, spise mat, skifte og dusje. De måtte i mange år ta til takke med midlertidige og lite gode løsninger før Velferden endelig ble innviet i 1953. Velferden var også stedet hvor havnas mange sesongarbeidere møtte frem hver morgen for å se om det var arbeid å få. Et stort antall drammensere har her fått sitt første møte med arbeidslivet. Bygningen har derfor høy symbolverdi. Velferdslokalene i 2. etasje i det nye bygget ble kombinert med lokaler for varelagring i 1. etasje. Bygningen ble oppført i betong og fikk en utforming med flatt tak avsluttet med et beslått gesimsbånd typisk for næringsbygg i 1950-årene. Det er i dag ikke bevart mange bygg i byen med denne tidstypiske takutformingen. 

Skur 2/Velferden

Foto: Torbjørn Tandberg

Skur 4 (østre del): Middels verneverdi

Skur 3-4 består av to byggetrinn, men er av ukjente grunner tildelt tre forskjellige bygningsnumre. Første byggetrinn fra 1928 utgjør den østre delen. Dette er en enkel murbygning med et betydelig takutstikk fra sør for å gi beskyttelse for innlasting av blant annet papir i jernbanevogner på et spor langs denne siden av bygget. Utstikket er båret av en særegen takkonstruksjon i stål og tre. Bygningen har enkelte klassiske detaljer, men er ellers gitt en modernistisk form som peker mot funksjonalisme. Også dette bygget kan være tegnet av byarkitekt Alf Bugge, som var blant de første som tok i bruk denne stilen i distriktet. Bygget er endret en god del gjennom tidene, og dette har redusert verneverdien til middels. Den nyere forlengelsen fra 1950-årene har ikke samme verneverdi.

Skur 4 inneholder i dag en bydelspub med sammen navn, samt administrasjon og lager for Haandbryggeriet. Produksjonen til Haandbryggeriet foregår i den nyere forlengelsen, Skur 3.

Skur 3 og 4

Foto: Torbjørn Tandberg