For Åsmund Knutson, en av gründerne bak Gateway Studios, er det nesten litt symbolsk at det nettopp er Maskorama som blir den første av de virkelig store direktesendte TV-produksjonene i Skur 7.

– Allerede i 2021, da vi så vidt hadde begynt å jobbe med Gateway Studios, var Maskorama et av de første prosjektene vi forsøkte å få til Drammen. Den gangen gikk det ikke, men det ga oss en tydelig retning og en motivasjon til å fortsette, sier Åsmund. 

Siden den gang har dialogen med produksjonsselskapene fortsatt, og ikke minst har Skur 7 på Tangenkaia blitt til et studio som er dimensjonert for de største produksjonene. 

Kvalitetsstempel 

Maskorama er blant Norges største TV-produksjoner og den største direktesendte underholdningsproduksjonen i landet. At produksjonen nå legges til Gateway Studios, er derfor mer enn bare en enkeltstående TV-innspilling.

– Dette validerer hele studioet. Skur 7 er bygget for de største produksjonene, og nå har vi vist at vi kan levere på det aller høyeste nivået. Det betyr mye både for Gateway og for Tangenkaia Eiendom som har investert i å bygge dette, sier han. 

Gateway Studios har allerede vært vertskap for internasjonalt prisbelønte filmproduksjoner, blant annet Ibelin og Affeksjonsverdi. Med Maskorama får studioet også vist at det fungerer for store direktesendinger. For Gateway Studios handler ikke Maskorama om å nå målet, men om å komme til neste nivå.

– Nå kan vi si at vi har bevist at dette fungerer. Vi kan være med på de største produksjonene, sier Åsmund, og legger til: 

– Dette er ikke finalen. Det er startskuddet. Nå har vi bevist at vi kan levere, og da kan vi begynne å kjempe om enda flere store produksjoner.

Ser til Glascow

Åsmund peker blant annet på Glasgow som et eksempel på en by som har bygget opp en internasjonalt konkurransedyktig film- og TV-bransje gjennom langsiktig samarbeid mellom offentlige og private aktører.

– Det er ingen grunn til at ikke Drammen kan lykkes på samme måte. Vi har et moderne studio, vi ligger tett på hovedflyplassen og Oslo, og vi har vist at produksjonene fungerer her. Nå gjelder det å bygge videre, sier han. 

At Maskorama engasjerer, ble også tydelig da billettene til opptakene ble lagt ut. De forsvant på under ett minutt.

– Det sier litt om hvor stort programmet er, og det blir ekstra moro å kunne fylle studioet med publikum her på Tangenkaia, sier Åsmund.

Lagseier

Maskorama-oppdraget er et resultat av tett samarbeid mellom Gateway Studios, Tangenkaia Eiendom, Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune og flere andre aktører som over flere år har jobbet mot samme mål.

– Dette er en lagseier. Du må ha et bygg som gjør produksjonene mulige, kompetansen til å gjennomføre dem, offentlige aktører som ønsker å satse, og et miljø som trekker i samme retning. Tar du bort én av disse brikkene, faller mye av grunnlaget bort, sier han. 

En av dem som sto på for å få etablert Gateway Studios i Drammen, var tidligere ordfører Monica Myrvold Berg. 

– En av styrkene til Drammen, er at vi har en stor bredde innenfor næringslivet vårt. TV- og filmproduksjon var en bransje som ikke var etablert her fra før, men som vi så var mulig at kunne få en gunstig beliggenhet og at det ville skape muligheter for oss begge om Gateway etablerte seg her, sier Monica. 

I 2023 holdt denne gjengen pressekonferanse om at Gateway Studios skulle etablere seg i Skur 7: Åsmund Knutson (Gateway), Morten Gundersen (Eidra), Per Christian Voss (Stykket Holding), Heidi Thon (tidl. Gateway), Torill Lislien (tidl. Drammen kommune), Monica Myrvold Berg (tidl. ordfører) og Bjørn Holm (tidl. Eidra).

Ringvirkninger

Hun trekker frem beliggenheten til Tangenkaia, med nærhet til tog og sentrum som veldig positivt for en slik bransje, og ikke minst ringvirkningene for uteliv, restaurantene, hotellene og andre næringer i byen. 

– Vi jobbet hardt for å få til at Åsmund og resten av gjengen i Gateway Studios skulle etablere seg i Drammen. Selv om kanskje ikke alle ser på Maskorama, så vet nærmest alle hva programmet er. At nå Drammen kan nevnes i samme setning som Maskorama er stort, sier hun. og legger til: 

– Nå ligger veien åpen videre, og jeg gleder meg til å følge med. Jeg er stolt av at vi har fått til dette i Drammen, sier hun. 

Tydelig ambisjon for fremtiden

Også nåværende ordfører Kjell Arne Hermansen er full av lovord om Gateway Studios. 

– I løpet av den korte tiden Gateway Studios har vært i Drammen, er dette kreative miljøet blitt lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Det hjalp selvsagt at Oscar-vinneren «Affeksjonsverdi» delvis ble spilt inn på Tangenkaia, og at internasjonale filmmiljøer har besøkt Drammen for å bruke studioet. Det skjedde for eksempel under innspillingen av «Ibelin» tidligere i år, sier han. 

I likhet med Åsmund og Monica, mener han at Gateway Studios’ suksess er et resultat av samarbeid og laginnsats. 

– Vi er også i ferd med å utvikle finansieringsløsninger og samarbeidsmiljøer for å tiltrekke produksjoner og bygge større aktivitet. Når så mange trekker i samme retning, får vi gjennomføringskraft, sier ordføreren. 

Ambisjonen for Drammen kommune er tydelig: Drammen skal være et attraktivt sted for fremtidens film- og medieproduksjon. 

– Vi skal sammen skape nye arbeidsplasser, legge til rette for ny kompetanse, dyrke kreative miljøer og den verdiskapingen hele kulturnæringen representerer. Som ordfører heier jeg på denne utviklingen.Jeg gratulerer Gateway Studios for hva de har oppnådd på kort tid, og hele Drammen gleder seg til fortsettelsen, sier han. 

Ordfører Kjell Arne Hermansen åpnet Gateway Studios i Skur 7 i 2024.

Tangenkaia er i stadig utvikling. Nye møteplasser vokser frem, og i Hans Kiærsgate 2 har HK2 Ateliér etablert seg. Det er et kreativt arbeidsfellesskap der kunstnere og håndverkere deler lokaler, kunnskap og inspirasjon. Bak initiativet står keramiker Tone Ruud, som lenge har hatt en drøm om å samle kreative mennesker under samme tak.

– Det er så mange som sitter alene på hver sin tue. Keramikere, malere, tegnere og andre som jobber med håndverk. Jeg ønsket å skape et sted hvor vi kan inspirere hverandre, samarbeide og bygge et kreativt miljø sammen, forteller hun.

Kreativt fellesskap

I dag består HK2 Ateliér av 14 kunstnere og håndverkere. Per nå er det flest keramikere, men atelieret rommer også kunstnere som arbeider med blant annet tegning, maleri og illustrasjon. Målet er å få enda flere håndverksfag representert etter hvert.

– Vi driver alle med ulike ting, men det er nettopp det som gjør det spennende. Kanskje en keramiker samarbeider med en kunstner som maler, eller vi kan hjelpe hverandre med idéer. Det gir mye å være flere sammen, sier Tone.

De gamle kontorlokalene gjør det enkelt å veksle mellom arbeidsro og fellesskap. Her kan døra lukkes når konsentrasjonen krever det, eller man kan møtes til en kaffepause når det passer.

Åpent for alle

HK2 Ateliér skal ikke bare være et arbeidssted for kunstnerne. Gjennom høsten blir det også kurs. Tone skal selv ha kurs både i håndbygging av leire og dreiing.

– Mange forteller at de finner en helt egen ro når de jobber med leire. Du bruker hendene, telefonen blir liggende, og du er til stede i det du gjør. I en travel hverdag tror jeg mange trenger akkurat den pausen, sier hun. 

Hun håper også atelieret kan inspirere flere unge til å oppdage gleden ved å skape noe med hendene. 

Fant et «hjem» på Tangenkaia

Da Tone Ruud lette etter lokaler til keramikkverkstedet sitt, var det vanskelig å finne et sted som passet. Gjennom Tangenkaia Eiendom fikk hun først lokaler i Tollbugata 101, før muligheten dukket opp til å etablere HK2 Ateliér i Hans Kiærsgate 2.

– Da jeg kom inn her første gang, begynte kreativiteten bare å boble. Jeg så med en gang mulighetene, sier hun. 

Hun har også fått et nært forhold til området.

– Jeg hadde egentlig ikke noe forhold til Tangenkaia fra før. Nå har jeg virkelig fått øynene opp for området. Jeg liker den industrielle historien, nærheten til vannet og hele stemningen her.

Atelieret ønsker å bidra til å gjøre området enda mer levende, blant annet med uteplasser, mer beplantning og på sikt kanskje et kunstverk på fasaden.

Keramikk er tålmodighetsarbeid, med mange lag som skal lages og brennes.

Offisiell åpning 5. september

Lørdag 5. september inviterer HK2 Ateliér til offisiell åpning.

Da kan publikum besøke verkstedene og møte kunstnerne. Åpningen skjer samme helg som åpningen av Tollbunokken Aktivitetspark (4. september) og Tangenkaia Kulturarvfestival (6. september).

En del av Kunst Rett Vest

Helgen etter åpningen deltar HK2 Ateliér i Kunst Rett Vest gjennom ordningen Åpent atelier. 

Da blir atelieret en del av kunstløypa som inviterer publikum inn i kunstnernes arbeidsrom og gir flere mulighet til å oppdage det nye kreative miljøet på Tangenkaia.

Noe av keramikkunsten man kan se i HK2 Ateliér.

«Han benevnes fortsatt som «tollkasserer Jørgensen» og det mannevonde spøkelset skapte frykt på Tollboden i flere tiår. Av alle mystiske gjenferd som angivelig vandrer rundt i Drammen, er historiene om tollkassereren de mest bemerkelsesverdige.

Det er mange som har hørt ham, enda flere som har følt hans tilstedeværelse, og så det også noen få som faktisk har møtt ham. En av disse vitnene er Tom Arne Martinsen som fortalte om dette møtet i en artikkel i Drammens Tidende i 2006. Han husket da tilbake til en ettermiddag i 1974, da han var bare 19 år og helt fersk på jobb i den staselige Tollbod-bygningen. Han tenkte å ta seg en liten lur før han skulle på nattevakt.

Han visste at ullpleddene lå på loftet, men han visste ikke hvor. Han gikk opp den smale trappa, gikk inn på loftet og kikket seg rundt. Oppe på loftet sto det en mann i fotsid frakk som stirret på ham. Martinsen stusset ikke over det fordi han hadde hørt det var elektrikere på jobb den dagen. Han syntes nok elektrikeren var underlig kledd, men spurte likevel mannen om han visste hvor ullpleddene lå, fersk i ny jobb som han var.

«Nei!» var svaret, kort og konsist, klart og tydelig og kanskje litt uvennlig, ledsaget av et granskende blikk,» skriver lokalhistorieformidler og journalist Odd Myklebust på bloggen sin.

Klikk deg inn her for å lese resten av artikkelen på bloggen hans. 

På Tangenkaia står et bygg som har vært vitne til både tung havneaktivitet, historiske skifter og nye begynnelser. I år fyller Skur 1 100 år, og det som en gang var et travelt lagerhus, er i dag en møteplass. 

– Det er vårt eldste lagerhus. Det er verdt å markere, sier Ivar Vannebo, assisterende havnedirektør ved Drammen Havn. 

Maritim storstue

I dag brukes Skur 1 til noe helt annet enn det det ble bygget for i 1926. Lokalene fungerer nå som en maritim storstue.  

– Det leies ut til møter og konferanser på dagtid. Kvelder og helger fylles med arrangementer. Det er mange som leier privat til for eksempel bryllup eller feire runde år, sier Ivar, og legger til: 

– Aktiviteten er jevn gjennom hele året, og det er det som er meningen. Vi ønsker at lokalet skal bli brukt. 

Bygget rommer også faste aktiviteter. Drammen Sjømannsforening holder til her, og mye av interiøret, fra skutemodeller til malerier, er deres.

– Sjømannsforeningen har faste møter her, og om sommeren har de søndagsåpent, så folk kan komme innom for en kopp kaffe, vafler og en omvisning, forteller Ivar.

I tillegg brukes Skur 1 aktivt i undervisningen gjennom Den kulturelle skolesekken. 

– Sjetteklassinger i Drammen kommer hit og lærer om historien til byen og havna. Da blir det veldig konkret, sier han.

Ivar Vannebo sammen med en Datsun Bluebird som står til pynt inne på Skur 1. Denne bilmodellen var blant de første som kom til Drammen Havn.

Historie i veggene

Selv om Skur 1 i dag fremstår som et moderne og fleksibelt lokale, sitter historien fortsatt i veggene. Da bygget sto ferdig i 1926, var det topp moderne. Det ble konstruert som et søylefritt lager – noe som var uvanlig på den tiden.

– Hele tanken var å få et effektivt lager uten søyler som står i veien. Det er egentlig sånn man bygger lager i dag også, sier Ivar.

Bygget ble før i tiden brukt til lagring av blant annet papir, cellulose og sukker.

– Etter krigen var det blant annet mye sukker som ble importert hit. Det har vært mye forskjellig aktivitet her, sier han.

Fra forfall til fornyelse

På 2000-tallet sto Skur 1 ved et veiskille. Det var et nedslitt og støvete lokale, og hadde egentlig ikke noe særlig nytte for havnevirksomheten lenger. 

– Det var litt enten-eller. Enten måtte vi rive, eller så måtte vi ta vare på det, sier Vannebo.

Valget falt på det siste. I 2010 startet arbeidet med å restaurere bygget, og året etter sto det ferdig. Det var Drammen Havn sin gave til Drammen i forbindelse med byens 200-årsjubileum.

– Vi ønsket å ta vare på både bygget og historien, og lage et sted som kunne brukes av folk i dag. Så mye som mulig av det originale er tatt vare på og brukt på nytt. Vi tok ned hver eneste takstein og la dem tilbake igjen, sier han.

Brukes i fremtiden 

Skur 1 er ikke bare et bygg. Det er en del av historien om Tangenkaia og Drammen som havn- og sjøfartsby. Området har vært et knutepunkt for handel og aktivitet i flere hundre år, og det er her mye av grunnlaget for byen ble lagt.

– Vi pleier å si at først kom havna, og så kom byen. Havna skapte byen, sier Ivar.

Ambisjonen er tydelig: Skur 1 skal ikke bare bevares, men sammen med de andre bygningene i Tollsted Drammen brukes også i fremtiden. Når Tangenkaia skal utvikles til en helt ny bydel i Drammen, ser Tangenkaia Eiendom for seg at det vernede bygget fortsatt får en stor rolle
som samlingspunkt og rom for historie- og kulturformidling.

– Skur 1, sammen med tollbygningene Tollboden og Tollpakkhuset vil bli kjernen i det kulturhistoriske kvartalet på Tangenkaia, der vi ønsker å se hvordan bygningene kan knyttes bedre sammen gjennom tiltak og bruk. På den måten kan de utvikles til å bli enda bedre formidlingsarena. Skur 1 har i dag en mangfoldig bruk, og dette ønsker vi at skal utvikles videre sammen med de som jobber med historieformidling og kunnskapsdeling rundt byens og havnas historie, sier Magne Øien, daglig leder i Tangenkaia Eiendom AS.